Odd Eriksen pekte på at det er skjedd en endring i hjemsituasjonen til elevene og derfor på hva slags elever vi har i skolen i dag. Før hadde vi ”den norske husmorfamilien” der mor var hjemme og ordnet, og de fleste barna på skolen kom fra samme type hjem og de fleste viste hvordan det var i familiene. Nå har vi det Odd Eriksen kaller ”forhandlingsfamilien” der barna er vane med å være med på avgjørelser og bli sett og hørt. I tillegg er det flere flerkulturelle familier. Endringene i samfunnet generelt med all teknologi osv, har også betydning på hva slags elever vi får i klasserommet. Videre så han på hva som er et godt læringsmiljø er, der han så spesielt på fire faktorer: det fysiske miljø, det sosiale miljø, organisering og undervisning og læring. For å få til dette kreves det også en aktiv ledelse og det er mange eksempler på skoler som er endret fordi rektoren ville noe med skolen og var engasjert. Til slutt tok han for seg grunnlaget for lærerollen der disse fem punktene er viktige:

 - Personlige faktorer.

- Relasjonsbygging.

- Planlegging og gjennomføring av undervisning.

- Planlegging og gjennomføring av sosialpedagogiske tiltak.

 - Sosialisering og nettverksbygging.

Hege Machulla og Thomas Hafstad begynte med å definere hva de legger i klasseledelse. En klasseleder er den som har ansvarer i klasserommet da den er der, den skal med sin væremåte vise at det er han/hun som har ledelsen, og behovet for og type klasseledelse vurderes i forhold til elevenes alder, modenhet osv.. Videre gikk de inn på det rent praktiske, der de hadde filmet noen situasjoner med sine elever og seg selv som skuespillere. Der viste de eksempler på hva som absolutt ikke fungerer og vi diskuterte hva som kunne vært gjort annerledes. Underveis kom de også med noen tips.

Til slutt oppsummerte Hans Petter Wille dagen med nok en gang å se på hva klasseledelse er. Men han gikk også inn på hva en god lærer egentlig er, der han så på en oversikt fra ny og gammel forskning på hva en god lærer er som NOU har laget. Som oppsummert går på dette:

 - Skaper Samarbeid mellom elevene

- Være med på elevenes læring, ved å legge til rette og forvente.

- Planlegger godt

- Reflekterer

- Kjenner læreplanen

- Empati og engasjement

- Har evnen til å lede

 Denne dagen har det vært lagt opp til refleksjon, både ovenfor det som vi så i filmene og ut i fra tipsene de kom med, men også ut ifra hva vi har opplevd i praksis. Dette er lærerikt i forhold til at man kan få noen tips og ideer på hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Men det kan også lett bli mye selvfølgeligheter. Men noe av det jeg vil ta med meg fra denne dagen er:

- Å ha gode rutiner

 - Være forberedt

 - Klasseråd, der man kan bli enige om klassens regler og konsekvenser. Og være konkret på de reglene dere setter. Evaluere underveis.

- Snakke med foreldrene om klasseledelse på foreldremøte

 - Reflektere over det man gjør, både positivt og negativt.

Sosial kompetansetrening vil si å trene på det å være sosial og det er noe en bør begynne med i første klasse og holde på med til de går ut i 10. Klasse. Egentlig burde det være et eget fag, men siden det ikke er det, kan det være en stor fordel både for deg som lærer og for elevene å ta 10 min om morgenen nettopp til dette. Det kan man gjøre ved å håndhilse, se eleven inn i øye og kanskje spørre om åssen det var på fotballtrening i går. Da har du som lærer gjort noe veldig viktig den dagen, du har nemlig sett alle elevene og eleven kan gå videre i skoledagen å føle seg sett.

Alle elever trenger tydelige voksne. Voksne som vet hvor grensene sine er og er konsekvent på det. Voksne som viser at de bryr seg og har omsorg. Voksne som har forventninger til eleven, men som tåler at de har det til deg også. Voksne som setter grenser som er klare og tydelige og som elevene er fullt klar over. Voksne som gjør det forutsigbart for elevene slik at de kan føle seg trygge. Fordi dette med forutsigbarhet er viktig for alle, men spesielt for de med adferdsvansker. Det å ha klare rettningslinjer på hva som er greit og ikke, bør det derfor være en felles pedagogisk plattform for på skolen. Slik at alle lærere også vikarene følger de samme reglene, og kan begrunne det med at det er en holdning vi har her på skolen. Men for å få en fellesskapsfølelse for disse reglene kan det være fint å ha med både elever og foreldre på å komme fram til dem.

Det er viktig med konsekvenser, det er aldri greit at en elev spytter en lærer i tryne og det er aldri greit at en elev sparker en annen elev. Det trengs konsekvenser. Men en del av dette gjelder det også å ha fokus på det som er bra. Om en elev skulker 50 % av tida, så er han der jo faktisk de resterende 50 %, og da bør vi ha fokus på den tida han faktisk er der. Og en kan jo spørre seg selv, vokser man på ros eller på alltid å få kjeft? En annen morsom variant Kai Robert Johansen kom med var å ta eleven på fersk gjerning med å gjøre noe bra. Positivitet er altså viktig. Dette kan også virke forebyggende.

Han hadde også laget sin egen pedagogikk, ”ROSEpedagogikken”. Der R står for ros, altså lære å gi, men også å ta i mot ros.  O for omsorg, der det også gikk på både å gi og å ta i mot.  S for sosialisering som går på å bli et sosialt vesen. og E for empati, altså lære å ikke bare tenke på seg selv. Denne pedagogikken synes jeg egentlig oppsummerer hovedpoengene hans gjennom hele forelesningen.  

Dette var en engasjerende og spennende forelesning, med en engasjerende og ivrig foreleser. Og med opp til flere ”summe” samtaler to og to, var vi nødt til å reflektere underveis og ikke bare sitte å motta ferdig svar, tolkninger og definisjoner. En av tankene hans til denne timen var å gi oss noen nøkler vi kunne bruke når vi kommer ut og det synes jeg at han gjorde.

Innlemmingsstrategier vil si planer eller ideer om hvordan vi kan integrere minoritetene. En stor internasjonal undersøkelse har kommet fram til 4 typer strategier som skjer, men ikke alle er like gode. Den som undersøkelsen mener er best er integreringsmetoden. De som er blitt innlemmet etter denne strategien velger seg det beste fra to kulturer og bruker det som en fordel for seg selv. Det er denne strategien vi bør oppmuntre og strebe etter, ikke den som forkaster alt sitt eget og prøver å være mest mulig norsk, eller den motsatte som kun holder seg til sin kultur. Heller ikke den diffuse typen der en ikke føler seg hjemme noe sted.  Å ha kunnskap om dette tror jeg er viktig i forhold til å ha riktig syn på hva det vil si å integrere noen og ha et syn som faktisk kan hjelpe elevene. Å ha integreringstypen som ideal vil i praksis bety at vi som lærere også må se det positive i deres kultur og ikke bare prøve å innprente dem vår. Tror også det ligger litt i det å bruke det som en ressurs og ikke lage det til et problem. For å oppnå dette tror jeg også det er viktig at skolen ser på seg selv som en flerkulturell skole etter definisjonen jeg refererte i forrige blogg.

Foreldresamarbeid er ikke bare viktig i forhold til innvandrer foreldre, det gjelder alle elevers foreldre. Det så vi tydelig da vi hadde et spill i timen der vi avgjorde hva en 10-åring bør kunne og hvem som bør lære den det, hjemmet, skolen eller hjemmet og skolen sammen og hjemmet og skolen sammen fikk den største bunken. Samarbeid med foreldre er viktig! Det er også lovfestet, opplæringsloven sier i formålsparagrafen at hjem og skole skal samarbeide, og det er i hovedsak skolens ansvar å få til slike møter.

Siste tema var mangfold som ressurs, altså siste del av definisjonen på en flerkulturell skole. Det er mange måter å gjøre det på og svært ulik praksis. Spernes deler inn i ”hverdagsbrukeren”, den som virelig ser på det som normaltilstand, og ”festbrukeren”, som feirer ulike merkedager. Her er det selvfølgelig ”hverdagsbrukeren” vi bør strebe etter, men en av grunnene til at en del skoler er såkalte ”festbrukere” tror jeg er fordi det fortsatt er få minoriteter på skolen. Og at det er en prosess å få det til en normaltilstand. Det viktigste tror jeg er å bli kjent med elevens/elevenes bakgrunn slik at man kan tilrettelegge undervisningen etter deres erfaringer og tilpasse opplæringen, men kanskje også rent praktisk som merkedager eller helligdager de feirer slik at det blir tatt hensyn til.

Etter disse to tema dagene er jeg blitt mer bevisst på hva som er viktig å tenke på og ta hensyn til i forhold til at jeg mest sannsynlig skal jobbe i en flerkulturell skole en dag. I dag var det mer praktisk og skolerettet føler jeg og noe jeg virkelig kommer til å få bruk for, men trengte også bakgrunnen fra del I.

Videre så vi på betydningen av å tilhøre en gruppe og at det kan påvirke identiteten vår. Særlig vis denne tilhørigheten blir truet, da er det vanlig å reagere på to måter, enten bekjenne seg til den eller skjule den. Dette er også noe en bør være obs på med tanke på elever. For nettopp dette kan være med å påvirke adferden deres og derfor forklare annerledes adferd.
Dette var del 1 av temaet den flerkulturelle skolen og mye bakgrunnsstoff. Gleder meg til del 2.

Dysleksi er et medfødt handikapp som innebærer at en dyslektiker har en svikt i det fonologiske systemet i hjernen. Dette er definisjonen Norges dysleksiforbund bruker. Ordet dysleksi rett oversatt betyr ”vansker med ord”. Schønfeldt understreker også at det ikke er noen sammenheng  mellom intelligens og dysleksi. Og at det er et dynamisk handikapp, det vil si at det går fint å utvikle evnen ved bruk av de rette metoder.

Skolens syn på elever med lese- og skrivevansker er ofte vært at de enten er dumme eller late. Det har medført at disse elevene enten har fått medlidenhet og fått sunket nivået, eller stikk motsatt at de har fått mange oppgaver med det samme. Men ingen av veiene er noe hensiktsmessige for disse elevene. Dette er også en av grunnene til at det er så viktig å oppdage det så tidlig som mulig. Undersøkelser viser at jo tidligere man oppdager det og får satt i gang riktige hjelpemidler, jo større sjanse har eleven for å klare seg godt. Og der har Norge en vei å gå i hvordan håndtere slike saker, for i mange tilfeller kommer hjelpen sent inn.

Espen Schønfeldt har utviklet denne figuren som han kaller læringstrianglet. Der han mener motivasjon og innsats er det som påvirker skoleresultatene. Motivasjon mener Schønfeldt består av to ting, nemlig drømmer og tro. Han beskriver seg selv som en drømmer og ser på det å drømme som en viktig del av motivasjonen. Men en trenger troen i tillegg, for hvem gidder vel å legge en stor innsats i noen en tror en vil mislykkes i. Dersom man har en drøm s om man har troen på, ar man motivasjonen til å holde på med det. På den andre aksen har Schønfeldt satt innsats og det mener han består av tre faktorer, nemlig forutsetninger, tid og metode. Der han legger vekt på at å finne riktig metode og bruke mye tid er svært viktig for en dyslektiker. Og har en funnet en god metode merker en ganske fort at man er på rett spor, derfor viktig å evaluere metodene underveis. Hva fungerer, hva fungerer ikke.

Alle trenger egentlig gode studiestrategier når det er mye stoff en skal igjennom, men dyslektikere er mye mer avhengig av dette enn andre. Derfor er det viktig å tidlig utvikle metoder som fungerer. Det er også viktig å huske at alle er forskjellige og en metode fungerer ikke for alle.

Etter denne forelesningen satt jeg igjen med en følelse at jeg har nok fått en bedre forståelse for hva dysleksi er og litt hvordan en dyslektiker har det. Men hvordan jeg som lærer skal klare å oppdage det, er fortsatt et stort tomt rom. Det synes jeg er litt skremmende med tanke på hvor viktig det er å oppdage det tidlig nok å få satt i gang den prosessen det er å få hjelpemidler.

Kunnskapsløftet og opplæringsloven sier at alle elever har krav på tilpasset opplæring, men det viser seg at det er mange ulike syn på hva det egentlig er. Roald Jensen legger særlig vekt på to ulike syn: En kan se på TPO med en smal individualistisk forståelse, der det dreier seg om å lage et individuelt opplegg til hver elev. Dette vil imidlertid være en tilnærmet umulig jobb for læreren. Motsatsen er å se på kvalitetene i skolens virksomhet. Altså bruke de kvalitetene eller egenskapene skolen allerede har for å gi elevene TPO. Jensen mener nemlig at dette ikke er noe nytt som lærerne må sette seg inn i eller noe man kan kopiere fra andre skoler, det gjelder bare å sette det man allerede kan og har på skolen i system. Det krever at lærerne setter seg sammen og blir enige om hva de legger i TPO. Videre krever det at de finner skolens kvaliteter eller egenskaper og det gjøres ved å stille ”hvordan” spørsmål. Slike spørsmål kan være ”hvordan gjør lærerne det de gjør?” eller ” hvordan vurderer de?”. På denne måten kan skolen finne ut deres kvaliteter og bruke de på en fornuftig måte.

Videre kan vi se på hvordan skolen bør tilnærme seg tilpasset opplæring. Roald Jensen hadde mange eksempler på hva skolene gjør, men han fremhevet aktiviteter som krever at elevene må jobbe sammen. Dette kommer også fram i st. meld. 31 (2007-2008).

”Tilpasset opplæring skal i all hovedsak skje innenfor rammen av fellesskapet og på en måte som er håndterlig for lærerne og skolen.”
”..må legges opp slik at elevene kan dra nytte av at læring skjer i et sosialt arbeidsfellesskap der medelevene er ressurser i læringsarbeidet”

Fellesskapet er altså sentralt. Roald Jensen kom derfor med denne definisjonen på hva TPO er:

”En skole som fremmer læring gjennom å legge til rette for og bidra til, at alle lærer og utvikler sitt potensial gjennom deltakelse i et læringsfellesskap”

Det bryter ned alle teorier om at TPO er planer, arbeidsoppgaver og metoder som er tilpasset hver enkelt elev. En må gå ut i fra hva som faktisk skjer i skolen og i følge Jensen er det en introduksjon, spørmål og svar og til slutt en oppfølging. Det er hva man gjør under disse tre en må tenke gjennom. En må også se på hva læring er for å fylle disse tre aktivitetene med noe meningsfylt for elevene. Med dette som utgangspunkt har Jensen laget en læringssløyfe:

I denne læringssløyfen vektlegger Jensen spesielt tre ting. For det første, elevene bør drøfte det som er blitt gjennomgått før de begynner med oppgaver. Dette for å være sikker på at elevene har forstått og fulgt med slik at de er klare til å gå i gang med oppgavene. For det andre er det å ta 3-4 min på slutten av timen for å oppsummere nyttig. Hva har de gjort, hva er viktig og hva bør de tenke på når de skal gjøre lekser. Og den siste er lekser eller treningen, den bør helst komme ganske raskt etter undervisningstimen, slik at de har vært gjennom det de har lekse om. I mange tilfeller blir lekser gjort på søndag, før de engang har hatt om temaet og da blir lekser lite nyttig. Også her i læringssløyfen understreker Jensen viktigheten av å jobbe i fellesskap, i grupper eller team.